Krisepakke - ikke for alle!

Likevel – det er nok av dem som satser alt på å etablere egen virksomhet og forsøker å opparbeide seg en egen kundeportefølje som er til å leve av.
Men hva skjer når de makro-økonomiske forholdene endrer seg? Hva skjer når bunnen delvis faller ut av den internasjonale finansverdenen?
Hva skjer når kundene til din lille selvstendige virksomhet ikke lenger tør å bruke penger på dine tjenester og produkter? Det hele blir en ond sirkel. Bevisstheten om at vi kan være på vei inn i sju magre år, gjør at mange blir svært påholdne når det gjelder bruk av midler. Panikken kan lett føre til at mange blir for påholdne. Kort sagt – denne onde sirkelen fører fort til at selskaper uten solid økonomisk ryggrad forsvinner fra overflaten. Ringvirkningene er store.

Heldigvis legger politikere og finansfolk opp strategier som skal sørge for å redde de riktig store og tunge arbeidsplassene. Samfunnsøkonomisk sett er dette bra og fornuftig. Tusenvis av arbeidsplasser reddes ved at staten pøser midler inn i banksystemet slik at næringslivet har tilgang på kreditter. Norsk økonomi og norsk arbeidsliv ser ut til å stå stormen av og komme seg sånn noenlunde helskinnet gjennom krisen. Tror vi!

Ikke bare-bare…

Men hva med de små selskapene – hva med enkeltpersonforetakene? Skremmebildet som over tid er skapt av media og politikere i god blanding har ført til at mange av disse småselskapenes kunder ikke tør å lette på innkjøpsstoppen – ennå.
Det vil si at Åsens Snekkeri har gått uten oppdrag av betydning i nærmere seks måneder. Hva med Kjell Åsen da? Jo, da har Kjell Åsen et problem. Og det problemet kan han ikke løse ved å stramme inn på virksomhetens utgiftsside. Utgiftene han normalt har er husleie og strøm, driftsutgifter på den gamle kassevognen og et glass pulverkaffe i ny og ne.
Pengestrømmen inn har altså stoppet helt opp. Kjell er skilt og bor alene i et rekkehus, med en halv million i gjeld. Han har en liten hytte, nærmest et skur, på Finnskogen - som han arvet etter foreldrene. Hovedkostnadene er leie av snekkerverkstedet, huslånet og de vanlige husholdningsutgiftene. Nå er det ikke penger til noe, som sagt – helt stopp!
Hva betyr regjeringens krisepakke for Kjell? Per i dag – ingen ting.
På hvilken måte stiller samfunnet opp for enkeltpersonforetak som har all inntekt knyttet til foretaket?
Å-pytt..!, sier noen. Som selvstendig næringsdrivende har du så mange økonomiske fordeler at du må ikke komme her og komme her..!

Når nøden er størst

I årevis har ulike grupper her i landet jobbet for å endre situasjonen for selvstendig næringsdrivende. Du har dårligere sykelønnsordninger, ingen sikring mot økonomisk uføre som følge av markedsmessige problemer og, ikke minst, dersom oppdragene forsvinner. Da er det ingen redning å finne i velferdsstaten Norge. Ingen.
Kjell har snekret og snekret i snart 30 år. Det hele har gått tålelig bra. Han har ikke hatt økonomi til mer enn gamle, brukte kassevogner, men han har da holdt hodet over vannet, betalt sine regninger, og han har betalt sin skatt - med den forhøyede trygdeavgiften. I det hele tatt en nyttig og pliktoppfyllende samfunnsborger som aldri har tatt ut fem øre i sykepenger og som ikke har ligget samfunnet til last på noen måte. Så smeller det. Oppdragene forsvinner som dugg for solen. Ikke noen få – ikke halvparten, men alle..! Og alle forsikrer om at de kommer tilbake straks de ser hvordan finanskrisen utvikler seg.
Men allerede nå, seks måneder etter at kranen ble stengt, får Kjell alvorlige økonomiske problemer og sekundæreffekten er kroppslige plager som han aldri har hatt tidligere – til tross for hardt fysisk arbeid. Hva nå – lille mann?
Kjell ser seg omkring og funderer på hvordan han kan komme seg på tørt land igjen. Hva med å få seg en jobb – en fast jobb hos en arbeidsgiver?

Myter om godt voksne arbeidstakere

Kjell finner fort ut at de fleste dører er lukket når du har passert 50. Rekrutteringsfolkene der ute mener gjerne at bedriften bør satse på folk som dog har noe mer enn ti år å gå på før pensjonsalderen. Denne myten er utbredt og grunnløs. Yngre medarbeidere med stadig nye tanker om karriereveier og personlig utvikling, hopper langt oftere fra sten til sten enn en godt voksen arbeidstaker som ser for seg angjeldende jobb som sin siste store innsats på karrierestigen. Her snakker vi om mennesker som står løpet ut og som, i følge statistikken, representerer langt mindre sykefravær enn den yngre garde.
Likevel – det er ingen som riktig gidder å satse på snekker Kjell Åsen. Det er ingen som ser verdien i at han har kunnet skape og drive sin egen arbeidsplass i mer enn 30 år. En viss driftighet og en viss ordenssans må han da inneha når han har kunnet få til det han har fått til!

De selvstendige og de andre

Samfunnet har aldri premiert mennesker med Kjells initiativ. Når hans kompiser havner ”på gaten” i vanskelige tider så fanges de opp av både det ene og det andre.
Noen får gjort opp sine tilgodehavender fra lønnsgarantifondet, noen får et sluttvederlag og atter andre får solide fallskjermer fordi de har tatt sjansen på å jobbe i en utsatt stilling. Men felles for dem alle er at de blir tatt hjertelig i mot hos NAV. Her fylles det ut skjemaer som redder dem gjennom krisen med lovpålagte utbetalinger av dagpenger.
Kjell tasser lutrygget til banken og ber om å få utvidet kreditten gjennom ytterligere belåning av boligen mens velmenende venner oppfordrer ham til å oppsøke sosialkontoret. Til og med Statsminister Stoltenberg sier at man kan søke dit for å få hjelp. Her – i velferdsstaten Norge - er det hjelp til alle!
Kjell vet at det neppe blir noen fornuftig dialog med sosialkontoret før han har solgt alt han eier – leiligheten, den gamle kassevognen og det lille skuret han har på Finnskogen. I hvert fall må da tomten være verdt noe!
Når Kjell fyller 64 kan han få dagpenger selv om han er selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak. Men det er nesten ti år til. Og blir han gående arbeidsledig til han er 64 så beregnes dagpengene som et snitt av inntekten de siste tre årene - og med null i inntekt så skulle dagpengebeløpet bli omtrent det samme.

Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av innspill og små, oppgitte sukk fra mange som har fått kjenne på finanskrisen og møtet med en ny hverdag!

Tekst: Ingar Næss, Maturus AS og Harald Berentsen