Innledning til ledergrupper som virker.

Stemmene vi trenger nå

Refleksjon, kraft og retning fra fire tidsepoker, til ledergrupper som vil mer enn å mene!

Fire tidsepoker. Ett felles behov: Retning som varer.

Når ledergrupper vil mer enn å mene og søker felles kraft.

Etter å ha lest «Det starter med deg, men slutter ikke der», vet du at utvikling i ledergruppen starter med ærlighet og eierskap. Men for å bygge noe varig sammen, trenger vi mer enn gode intensjoner. Vi trenger tankegods med røtter, ikke bare trender.

I denne artikkelen får du med deg ideer som har tålt tidens tann. Fra stoikere til statskvinner, fra antikken til vår egen tid. Ikke for å gi flere svar, men for å styrke spørsmålene ledergrupper bør stille seg.

​

Når meninger roper høyest, er det lett å miste retning.
Derfor spør vi:
Hva kan vi stå i, - og ikke minst stå i sammen?

 

Så hva gjør du når du får ansvar og hvordan holder du retningen i møte med tvil, makt og mennesker?

Her er åtte tenkere, valgt ut fordi de kan hjelpe ledergrupper med å bli klokere, - sammen.
 

1. Klassisk tid: Å lede seg selv før man leder andre 

Sokrates (470–399 f.Kr.) – Visdom som samtale
Sokrates lærte oss å spørre og å tåle å ikke ha svar. I en ledergruppe betyr det å gi rom for undring, ikke bare beslutning. Hans metode minner oss på at innsikt ikke kommer av å hevde seg, men av å lytte og spørre på nytt.

«Det uutforskede liv er ikke verdt å leve.»
 

Bruksområde: Når ledergruppen sliter med samtalekvalitet, lytting og selverkjennelse.

Marcus Aurelius (121–180 e.Kr.) – Stoikeren i maktens sentrum
- viser til en leder eller maktperson som praktiserer stoisk filosofi midt i stormens øye – altså under press, i krise eller i krevende avgjørelser. Når alt stormer, må ledergruppen være stedet med ro, ikke med mer uro.

«Du har makt over tankene dine, ikke hendelsene.»

Bruksområde: Når ytre press øker og gruppen må bevare indre kompass.

Konfucius (551–479 f.Kr.) – Relasjonens ansvar
I østlig filosofi står lojalitet, respekt og ansvar for rolle og relasjon sterkt. Konfucius minner oss på at ledergrupper ikke bare er funksjoner, de er først og fremst mennesker i relasjon.

«Når det råder harmoni i hjemmet, er det orden i staten.»

Bruksområde: Når gruppen mister fellesskap eller forveksler struktur med kultur.

2. Renessanse og nytenkning: Makt, mot og menneskelighet 

Niccolò Machiavelli (1469–1527) – Realitetens kalde speil
Machiavelli gir ikke råd for hyggelige samtaler, men for maktens realiteter. Han minner oss på at ledelse også handler om styring, og at ønsketenkning ikke holder når krisen banker på.

«Det er bedre å bli fryktet enn elsket, hvis man ikke kan være begge.»

Bruksområde: Når gruppen må ta tøffe valg, kutte, nedskalere eller møte intern maktkamp.

Teresa av Ávila (1515–1582) – Indre lederskap og lidenskap
Mystiker og reformator. Hun ledet mennesker gjennom uro med indre ild og mild, urokkelig myndighet. Hun minner oss på at ledelse uten personlig forankring blir tomt.

«Å lede andre begynner med å kjenne dypt etter hva du selv tror på.»

Bruksområde: Når ledere mister mening, og verdiene blir floskler.

Marsilio Ficino (1433–1499) – Filosofien som bro mellom kropp og ånd
Han forente platonisme, kristendom og menneskesyn, og mente at en leder må være en kulturbygger. Ikke en posisjon, men en inspirasjonskilde.

«Den som leder, må være en sol – ikke en speilrefleks.»

Bruksområde: I kulturarbeid, ved strategisk visjonsarbeid og utvikling av ledergruppens dannelse.

3. Moderne epoke: Identitet, industri og integritet 

Henrik Ibsen (1828–1906) – Skule eller Håkon?
I Kongsemnerne lar Ibsen oss møte to slags ledere: Skule som vil være konge for sin egen ære, og Håkon som vil det for rikets skyld. Det finnes Skule-ledere i mange styrerom i dag.

«Du tør ikke ville det store, fordi du kun våger det sikre.»

Bruksområde: Når gruppen må stille seg selv spørsmålet: Hvorfor vil vi lede – og for hvem?

Florence Nightingale (1820–1910) – System og samvittighet
Hun organiserte helsevesenet i kaos. Ikke bare med empati – men med data, struktur og nitid ledelse. Hun viser at ledelse er empirisk ansvar.

«Jeg tror ikke på improvisasjon. Jeg tror på observasjon.»

Bruksområde: Når struktur, kvalitet og omsorg må forenes – særlig i helse, HR og offentlig sektor.

4. Samtid: Klokskap, kompleksitet og kontinuitet 

Angela Merkel (1954–) – Fast, men ikke hard
Hun var ikke karismatisk. Ikke høyrøstet. Ikke revolusjonær. Men hun var tro mot verdiene – og ledet Europa gjennom uro med nøktern styrke.

«Vi må møte kompleksitet med ro, ikke forenkling.»

Bruksområde: Når ledergruppen står i dilemmaer, og trenger klokskap, ikke bare synspunkter.

Marit Breivik (1955–) – Den ærlige samtalen og kollektivets kraft
Som landslagstrener for Norges håndballkvinner løftet hun laget til gull, - med ærlighet, refleksjon og tydelig samspill i sentrum. Breivik viser at sterk prestasjon skapes gjennom åpenhet, fellesskap og en kompromissløs tro på at læring skjer i gruppa, ikke bare hos individet.

«Du kan ikke utvikle laget uten å utvikle hverandre.»

Bruksområde: Når ledergruppen vil styrke samspill, kultur og kontinuerlig læring.

Neste artikkel i denne introserien: «Det starter med deg – men slutter ikke der»
Klar til bruk i din egen ledergruppe.