Trump, Putin og trusselen mot demokrati
- fotografoslo
- Mar 4
- 3 min read
Trump, Putin og trusselen mot demokrati – en historisk refleksjon
Donald Trump har gjennom hele sin politiske karriere hatt en uvanlig positiv holdning til Vladimir Putin og den autoritære styringsmodellen i Russland. Dette skiller seg markant fra tidligere amerikanske presidenters harde linje mot Moskva. I en historisk kontekst, der USA i over 70 år har kjempet mot russisk innflytelse, er dette en oppsiktsvekkende utvikling – og en som har potensielt farlige konsekvenser for både USA og Europa.
Trumps forbindelse til Putin – en beundring for autoritær makt
Trump har gjentatte ganger rost Putin, både under og etter sin tid som president. Noen av de mest bekymringsfulle eksemplene inkluderer:
Helsinki-toppmøtet (2018): Trump stod side om side med Putin og nektet å anerkjenne amerikansk etterretning som slo fast at Russland hadde blandet seg inn i valget i 2016. I stedet tok han Putins ord for god fisk.
Opphevelse av sanksjoner: Trump-administrasjonen jobbet for å redusere sanksjoner mot Russland, særlig de som var knyttet til oligarker med bånd til Kreml.
Nektet å kritisere Putins invasjon av Ukraina: Selv etter at Putin startet fullskala krig mot Ukraina i 2022, har Trump omtalt han som en "smart" leder, mens han har kritisert Biden for å støtte Ukraina.
Svekket NATO: Trump har truet med å trekke USA ut av NATO, en drøm Putin lenge har hatt. Han har også nylig sagt at han ikke vil forsvare NATO-land som ikke betaler "nok" til alliansen – en uttalelse som i praksis gir Russland grønt lys til å angripe mindre europeiske land.
Trump og den europeiske høyresiden – en farlig allianse
Ikke bare har Trump vært positiv til Putin, men hans politiske bevegelse i USA har også funnet felles sak med Europas mest ekstreme høyrekrefter.
Mike Pence og høyreekstreme i Tyskland: Tidligere visepresident Mike Pence har hatt møter og positiv kontakt med den tyske ytre høyresiden, særlig Alternative für Deutschland (AfD), et parti som har bånd til nynazistiske miljøer. Dette viser at Trumps allierte aktivt forsøker å bygge en global anti-demokratisk bevegelse.
Støtte til Orbán i Ungarn: Trump har rost Viktor Orbáns autoritære styre, hvor pressefrihet og domstolenes uavhengighet er sterkt begrenset.
Hyllest til autoritære ledere generelt: Trump har også rost Kim Jong-un, Xi Jinping og Rodrigo Duterte, noe som viser en tydelig fascinasjon for makt uten demokratiske begrensninger.
Hva betyr dette for demokratiet i USA?
Denne utviklingen peker i én retning: Trump og hans bevegelse ser på liberalt demokrati som en hindring for deres makt. Hvis han vinner valget i 2024, kan vi forvente en rekke skritt som vil svekke amerikansk demokrati:
Undergraving av rettsstaten – Trump har allerede truet med å bruke rettssystemet til å forfølge sine motstandere.
Sentralisering av makt – Han har sagt at han vil omstrukturere statsapparatet slik at lojale personer kan styre med jernhånd.
Mulig NATO-exit – En svekkelse av NATO vil styrke autoritære regimer som Russland og Kina.
Angrep på valgprosessen – Trumps tidligere forsøk på å ugyldiggjøre valget i 2020 viser at han ikke vil respektere demokratiske prinsipper.
Hva betyr dette for Europa og verden?
Trumps sympati for Putin og ytre høyre i Europa er ikke bare et amerikansk problem – det har enorme konsekvenser for hele den demokratiske verden.
Økt trussel fra Russland – Hvis Trump svekker NATO eller trekker USA ut, kan Russland utnytte situasjonen til å gå videre med ekspansjonistiske planer, for eksempel i Baltikum eller Polen.
Økt innflytelse fra autoritære regimer – Kina, Tyrkia og andre autoritære makter vil se et svekket USA som en mulighet til å utvide sin makt.
Demokratisk tilbakegang i Europa – Med en sterk Trump-bevegelse i ryggen vil europeiske høyreekstreme partier føle seg styrket, noe som kan føre til mer illiberale regimer i EU.
Energikrise og økonomisk ustabilitet – En eventuell oppheving av sanksjoner mot Russland kan splitte Europa og USA, og gi Putin større økonomisk makt.
Konklusjon – en tid for bekymring
Trumps holdning til Putin og hans støtte til Europas ytre høyre er ikke tilfeldigheter – det er en del av en bredere strategi for å erstatte liberalt demokrati med en sterk ledermodell der han selv står i sentrum.
For både amerikanere og europeere er dette en kritisk tid: Demokrati er ikke en selvfølge, og historien har vist oss at autoritære ledere kan komme til makten dersom de ikke blir stanset i tide.
