LedelsesTips: Kvinner vil bare ikke!
- fotografoslo
- Nov 15, 2024
- 7 min read
Ennå en ny dokumentasjon. Kvinner er ikke like "sultne" som menn på lederstillinger, dette dokumenteres igjen og igjen, alle spør hvorfor?
La meg starte med; - "jeg har møtt veldig mange dyktige kvinnelige ledere og noen svært få jeg ikke kan si det sammen om. Ikke misforstå, - jeg er for kvinner både som ledere og i styremedlemmer, derfor er jeg aktiv i denne debatten".
For noen uker siden delte jeg et innlegg på LinkedIN, fra Frode Dale på BI, nettopp om denne saken og noen dager senere hadde hundrevis fått med seg budskapet. Grunnen til at jeg deler dette og fortsetter argumenteringen er som sagt for å få fart i diskusjonen om ; - Hvorfor ikke!
Her er innledningen til Frode Dale, på BI:
KVINNER SNUR RYGGEN TIL LEDERSTILLINGER
I forbindelse med Kvinnedagen 2024 slapp firmaet Ranstad en undersøkelse som burde skremme vettet av både Regjeringen, Styrene og Toppledelsene i virksomhetene i Norge. Pussig nok fikk ikke denne undersøkelsen nevneverdig plass verken i media eller på sosiale medier.
Så HVA kom frem i undersøkelsen? Jo følgende:
Kun 24 prosent av alle kvinner har ambisjoner om lederansvar eller kan tenke seg det, sammenlignet med 37 prosent menn.
Blant kvinner svarer så mange som 52 prosent at de ikke ønsker seg lederansvar, hvor 33 prosent av menn svarer det samme.
Kun 24 % av kvinnene kan altså tenke seg å TA PÅ seg et LEDERANSVAR!
Hele 52 % sier at de OVERHODE ikke ønsker seg en lederstilling med påfølgende lederansvar.
Les hele innlegget her - Det er NÅ eller ALDRI. FAKTISK.
Klikk på pilen til venstre - KVINNER SNUR RYGGEN TIL LEDERSTILLINGER
I forbindelse med Kvinnedagen slapp firmaet Ranstad en undersøkelse som burde skremme vettet av både Regjeringen, Styrene og Toppledelsene i virksomhetene i Norge.
Pussig nok fikk ikke denne undersøkelsen nevneverdig plass verken i media eller på sosiale medier.
Så HVA kom frem i undersøkelsen? Jo følgende:
· Kun 24 prosent av alle kvinner har ambisjoner om lederansvar eller kan tenke seg det, sammenlignet med 37 prosent menn.
· Blant kvinner svarer så mange som 52 prosent at de ikke ønsker seg lederansvar, hvor 33 prosent av menn svarer det samme.
Kun 24 % av kvinnene kan altså tenke seg å TA PÅ seg et LEDERANSVAR!
Hele 52 % sier at de OVERHODE ikke ønsker seg en lederstilling med påfølgende lederansvar.
Det betyr at vi KOMMER til å gå glipp av mange «talenter» og at vi over tid nærmest vil gå tomme for kvinnelige lederkandidater på mellomleder- og toppledernivå. Samt at det også vil bli færre kvinnelige styrekandidater med ledererfaring!
Hva som er ÅRSAKENE til denne motviljen er en ikke tydelig på, men en kan anta at dette med «Work Life Balance» spiller en rolle.
En annen forklaring kan være at alt for mange har opplevd eller hørt om hvordan både kvinner og menn IKKE blir forberedt og støttet i sitt møte med sin aller første lederrolle.
Der opplevelsen og belastningen blir for stor og krevende og at de allerede DER hopper av lederkarrierestigen.
Noe som igjen gjør at «basen» for kvinnelige mellomledere tynnes ut.
Jeg har med stor interesse lest om alle de som er opptatt av at kvinner også skal KUNNE bli toppledere.
Der jeg tenker at de også må VILLE bli toppledere.
Men det mest interessante for meg er at vi må jobbe mye mer og SMARTERE for å i det hele tatt få kvinner til å ta sin FØRSTE lederjobb. Eller mer presist: ØNSKE og VILLE ta på seg et lederansvar i sin første lederjobb.
Nå er det altså KUN 24 % som sier at de har AMBISJONER eller kunne TENKT seg å gjøre det.
Der spørsmålet jo blir: GJØR de det?
Så hva bør så GJØRES for å stoppe og snu denne «trenden»?
-Det bør etableres programmer for kvinnelige lederkandidater
-Det bør etableres tilbud for veiledning og oppfølging for kvinner som går inn i sin første lederjobb.
-Det bør etableres tilbud for kvinnelige mellomledere. Særlig for dem som rykker opp og blir ny som mellomleder for første gang.
-Det bør etableres tilbud for KOMMENDE kvinnelige toppledere. Særlig for dem som blir "First Time CEO".
-Det bør etableres Mentorordninger som forbereder og støtter kvinnelige ledere uansett ledernivå i deres LEDERSKIFTER. En blir som kjent leder GJENNOM et lederskifte.
Ved å FORBEREDE og STØTTE kvinnelige ledere gjennom HELE lederkarrieren vil en kunne bygge den lederkapasiteten vi så sårt KOMMER til å trenge inn i FREMTIDEN.
Der starten som førstegangsleder er den ALLER VIKTIGSTE. Det er jo DER grunnlaget legges for fremtidige kvinnelige toppledere!
Oppsummert: Det er NÅ eller ALDRI. FAKTISK.
Litt mer fakta
Jeg følger opp med litt mer fakta, siden det påstås at kvinner får mindre risikokapital!
I tillegg får de helt andre spørsmål enn menn! Dette er fra en artikkel i DN i januar i år(2024), der sier sier professor Marte Solheim ved Universitetet i Stavanger ( DN artikkelen krever abonnement!)
Nesten 97 prosent av dem som får risikokapital, er menn. – Kvinnelige gründere møter andre utfordringer enn menn, sier professor.
Så skrev DN (samme som under) noen dager senere at andelen kvinnelige ledere i gaselleselskapene ble redusert fra 14 prosent i 2022 til 12 prosent i 2023. Blant styreledere av de 3236 gasellene i 2023 var kun ni prosent kvinner mot 11 prosent i 2022. Uansett kommer suksessene. Les under:
Klikk her på DN-linken og les suksessfortellingen om hun som gikk fra 900.000 til 185 millioner: Les det er en flott og inspirerende artikkel.
Hun sier: – vi skulle jo bare lage noen hundeseler.
Vennegjengen har skapt en vekstmaskin med utstyr til hunder og eiere. For niende gang er Non-stop dogwear en gaselle, og sjefen skiller seg ut i et mannsdominert felt.
Daglig leder i Non-stop dogwear Tonje Wahl Evensen legger ikke skjul på at det har vært strevsomt å etablere selskapet. Her er hun på bildet med gordonsetteren sin Tia.
Er det at det er strevsomt som er en av årsakene, til at det er langt færre kvinner enn menn blant daglige ledere i næringslivet? Jeg tror det er langt fra hele sannheten.
Tilbake til LinkedIN innlegget - her svarer jeg en av respondentene til innlegget:
Ellen Sofie Tønnesen skriver:
Takk for at du delte denne! Sjokkerende at villigheten i utgangspunktet er så lav! Kan det også handle om trender, usikkerhet eller liten tro på egen prestasjon?
Da tenkte jeg at her bør vi nok snakke mer om årsaker og holdninger, så dette ble svaret mitt.
Hei Ellen Sofie!
Her kan du sikkert ramse opp en masse årsaker og det er ingen som er feil!
Derfor skal jeg nå "banne i kjærka", - det er jo slik "kvinner" er!
For å si det enkelt, kvinner er ikke like opptatt av å være ledere, som menn, og drive gjennom drømmer og strategier for å oppnå mål! For det er jo nettopp det som driver de aller fleste menn til å bli ledere. Så er det selvfølgelig også penger, status og anerkjennelse, men det siste er vel også kvinner opptatt av.
Nok av årsaker, men det er jo ikke saken, - saken er at menn er mer ambisiøse enn mange kvinner. Vi er bare forskjellige. Så om ikke kvinner har den samme lysten, hva er da årsaken?
Om 50% i styrer skal nås, med dyktige kvinnelige ledere, må det flere ambisiøse kvinner inn i lederroller i årene som kommer.
Om dette, altså kvinner som ledere, skal endres slik at tallene blir mer like, må kvinner generelt ta tak i "problemet", selv!
Dessverre hjelper det ikke å rope om at det må endringer til i arbeidstid og andre ordninger. Det må være lysten og ambisjonene som må være den virkelige driveren. Det betyr også at alle må studere mer, for å lære mer, noe gutta gjør, men hvor er resten av de dyktige jentene.
Hvorfor mener jeg det.
Jo se på alle de dyktige kvinnelige lederne vi har i dag, de gjør en forskjell. De er gjennomgående minst like dyktige som menn, ja kanskje bedre enn mange, men det er ikke det som er svaret, det er lysten og viljen!
De aller fleste kvinnelige ledere har både mann og barn og de får det til å virke. Det er faktisk ikke større skilsmisse prosent der enn på ikke ledere.
Jeg opplever at mannlige ledere, ønsker flere kvinner inn som kolleger, spesielt i større selskap. Der hvor det er en stor forskjell er i SMB markedet. Her er det langt flere menn enn kvinner som er ledere, ofte fordi disse bedriftene er grundet av en eller flere menn, som fortsetter å være ledere. Det kan også hende at holdningene er andelenes, men det må de bare få lov til å være. Da er det bare å få kvinner til å bli grundere på samme måte som menn er i dag. (ja det kan være noen årsaker, men løft de frem og gjør noe med dem) Jeg har forsøkt å lete etter data på denne påstanden, men mine resurser er ikke nok, men noe dukker opp. Dog skal jeg fortsette å lete, men takker for innspill.
Tall fra SSB fra i fjor viste at av landets 269.344 aksjeselskaper hadde 17,3 prosent en kvinnelig leder. Se artikkel i DN. – I denne artikkelen sies det at spørsmålene kvinnene får er mer forebyggende, sier professor Marte Solheim ved Universitetet i Stavanger. Da sier jeg igjen, - løfte dem frem, ta debatten og kjemp for rettferdighet, (men ikke med forskjellsbehandling) Videre sier Wiig i artikkelen som viser til at blant virksomhetene som inngår i porteføljen til såkorn- og ventureselskapene i Norge, utgjør kvinnelige gründere kun 4-fire prosent. – Det er ikke bare alarmerende lite, men en total katastrofe.
Nå har jeg igjen lyst til å spørre: Er det noen vits å drive denne diskusjonen videre, for det kan ikke være mannen som er skyld i dette, det må da være noe med dere kvinner.
Husk det hjelper ikke at det kun er dere som allerede er ambisiøse kommer frem og argumenterer, det er de som ikke har ambisjoner, lyst ork eller "gidder" som må frem, og fortelle hvorfor på en ærlig måte! Skap et fora som er åpent og som blir kommunisert.
